19.12.2018 16:56

Kai Johansen klar for 2019!

Kai Johansen (45) har en lang merittliste. Han har feiret mange triumfer sammen med hester som Yarrah Boko, Smedheim Solan og Gylden Balder. Totalt har han vunnet over 1500 løp som kusk. De siste årene har vært tyngre for Johansen. Helsen har kranglet for den godeste Kai. Han har heller aldri vært redd for å vise følelser. Mange av oss har blitt rørt når vi ser Kai feller tårer etter storløpsseier. Hvordan går det med Johansen som dagen? Hva er målene fremover? Føler han at han er blitt en dårligere kusk? Hvordan ser han på travets fremtid? Kai kommer med klare tanker i dette intervjuet. Han understreker også viktigheten av amatørene i sporten. Når det gjelder TV sendingene.  Mener han også at Svenskene har en finere kultur  når de omtaler hester og folkene i sporten, enn hva som er tilfellet her til lands.  Les mer om Kai Johansen her:

 

Hvordan er formen,Kai?

Formen har nok vært bedre enn hva status er nå om dagen. Vi må bruke litt tid frem mot den er der den skal være. Jeg velger å ta tiden til bruk før jeg setter meg i løpsbanen igjen.  Jeg skal til legen førstkommende fredag. Beinet har ikke vært bra på lang tid. Det er liten tvil om at det sliter på mentalt.

Hvordan startet din interesse for travet, Kai?

Det var vel egentlig litt tilfeldig. Jeg var lei av skolen og begynte å gå litt i stallen til Gunnar Diskerud. Vi hadde hester hjemme tidlig, men interessen var vel ikke all verden. Jeg var heller ikke så sugen på å kjøre løp, og tok ikke ut lisensen før jeg var 22 år. Jeg var innom andre yrker, men jeg trakk alltid tilbake til hestene. De gav meg noe ekstra. Det gjør det den dag i dag. Jeg trodde ikke at jeg skulle ha hest i trening igjen. Men det synes jeg er moro. Jeg har jo slitt med helsen i det siste. Men jeg har vært med på stallen og gjort det jeg klarer. Jeg synes det er utrolig moro å sele ut en stallhest til løp. Og at det kommer en annen kusk og tar over, er jo spesielt. Men det er en veldig spenning å følge med fra sidelinjen også, det gir et kick.

Du har jo kjørt over 16000 travløp, hvordan er det å sitte på sidelinjen å ikke få være med grunnet skade?

Det er klart at slikt er ikke moro. Men på en annen side hadde det vært hardere for meg om det hadde skjedd i april/mai. Det snør og er mørkt på denne tiden av året. På en annen side driver jeg jo en liten trenervirksomhet. Det som kanskje er aller mest artig er å se andre kjøre hestene jeg er trener for. En kusk som Vidar Hop har kjørt en del for meg. Man får tilbakemeldinger på hestene. Enten at de er fine, eller at noe bør endres. F.eks. startet Lykkje Embla på Momarken i oktober. Han gav meg konkrete tilbakemeldinger på ting han ville endre. Han kjørte henne til seier nå i november. Og lurte naturlig nok på om noe av de vi snakket om var gjort, fordi nå var hun fin mente «Hopen». Det hadde vi gjort. Slikt er artig. Jeg har også sagt til kunder tidligere at flere øyne ser bedre enn 2. Man er nok mange ganger redd for å la nye øyne prøve hestene man kjører fast. Av den grunn at man er redd for å miste oppsittet på hesten. Jeg tror det er et stort pluss for både en selv, trener, eier og andre om man er stor nok til å gjøre dette. Man legger også merke til litt andre ting når en står på sidelinjen. Amigo Cortina gikk nylig løp i Drammen. Vidar Hop kjørte også her. Vidar så at han ikke kunne bli bedre enn nr 2 etter hvert. Da sluttet han å mase på hesten. Slikt setter man pris på som trener.

 

 Kai var fast kusk på Yarrah Boko når han startet i Norge "En enorm hest", sier Kai Johansen (Foto:Eirik Stenhaug,NR)

 

Er man for redd/stolt til å søke råd hos andre?

Jeg føler egentlig ikke jeg er der. Jeg har spurt mye om råd oppigjennom jeg. En hest som Blessomen fikk jeg ikke mer enn tredje/fjerde plass. Jeg sa til eier at de burde prøve en annen kusk på hesten. Det endte med at han vant fra dødens sammen med Tom Erik Solberg. Han endte riktignok til å gå tilbake til gamle takter igjen etter hvert. Man gjør mange ganger det samme med hestene, og har en egen stil. Det er ikke alltid dette fungerer. Som nevnt tror jeg det er en fordel med nye øyne for hestene. Man er nok som sagt litt for stolt til å ta disse grepene innimellom. Man skylder de amatørene/trenerne man kjører å komme med slike forslag. Det er mange ganger marginer som avgjør dette. Det kan være alt i fra en liten utstyrsendring til at hesten er småhalt på et kne.

I 2016 valgte du å starte opp egen trenerstall, hvordan har dette vært?

Jeg synes det har vært greit. Det første året hadde vi vel trippelprosent på nesten 60 %. Og seiersprosent på nesten 20. Det var veldig bra. I år har det gått tyngre. En del av hestene som presterte bra i fjor, har fått mer penger på seg. Det gjør at resultatene ikke har vært like gode. Hestene har ikke vært bra nok til å klatre en klasse til. Nå har vi byttet ut en del hester, og vi har ganske mange unghester på stallen. Vi har fire åringer, tre 2. åringer og en 3. åring. Det å trene unghester gir meg noe ekstra.  Man ser forskjell på disse hestene fra gang til gang. For all del, det er spennende med løpshester også. En hest som A Winner kom til stallen med ca. 15000 kr på kontoen. Nå har han 300000 kr på bok. Lykkje Embla har vært bra. Amigo Cortina har også gått fine løp. I år har det vært en del sykdom på stallen. Med hosting og tette halser. Det har vært litt stang ut i år. Det har også vært litt stang ut når jeg har kjørt selv. Jeg har ikke vunnet løp i samme tempo som tidligere. Sånn er det i blant. De fleste som er kusker i dag, sliter med å kjøre mye nok løp. Det blir mindre og mindre løp å kjøre. Da vinner man også mindre.

Hvor mange hester har du på stallen?

Det er 12 hester på stallen per nå.

Noen vi skal følge litt ekstra med på fremover?

Amigo Cortina har jeg litt følelsen for kommer til å bli en hyggelig løpshest. Han skal gå noen løp til, før vi vinter trener. Så håper jeg det kan bli en ganske bra hest neste år. Lykkje Embla har blitt bedre og bedre. Nå har hun kunnet start jevnt og trutt. Det er nok det som er utslagsgivende. Hun har nemlig hatt en del problemer. Jeg har jo også ei 2 års merr etter Broadway Hall og Sweet Case, Sofies Case heter hun. Jeg kan ikke si om hun tegner så bra enda. Hun hadde nemlig problemer med ei bein, og måtte opereres. Hun ble friskmeldt nylig. Jeg har ikke kjørt så fort med henne enda. Hun har fått trent mye, men hun har vokst endel. Så fart har vi ikke utfordret henne på.  Men det er utvilsomt en spennende hest.

I kveld sender stallen ut I.D Glamour og Lykkje Embla. Hva kan du si om hestene?

Lykkje Embla har jo gått bra. Nå vant hun sist. Møter bedre hester nå. En strykning på innsiden av oss hjelper en del. Jeg tror hun er trippelaktuell. Det er ikke så lett å vinne med henne.  Jeg blir likevel ikke overrasket om hun vinner.

I.D Glamour hun gikk 21 alene i prøveløpet alene. Hun har nok litt mer inne. Vil tippe hun kan gå i underkant av 20 og må vurderes ut i fra det.

Hvem utgjør team Kai Johansen?

Min kone Maria Johansen og Siri Syltbakk er faste på stallen, foruten meg da.

Du har base på Nannestad, hvordan trives du her?

Det er veldig bra. Jon Erik Kirkeby gjør en super jobb med baner. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Dette er et av Norges beste treningssenter. Man har det man trenger for å forme en skikkelig topphest.

Du hadde ett toppår i 2013 med 137 seire. Du kjørte inn nesten 9,5 millioner og vant storløp med hester som Yarrah Boko og Gylden Balder. Hvordan husker du denne tiden?

Jeg har vært bortskjemt med å få kjøre slike hester. Forhåpentligvis har det litt med at jeg har gjort en god jobb i banen gjennom årene også. Tiden var fantastisk. Det var en stor nedtur den dagen jeg hørte Yarrah Boko røk ned. Og kort tid etterpå, var også Gylden Balder skadet. I 2013 dro jeg omtrent ikke på en V75 kjøring, uten å ha vinnersjanser. Yarrah Boko var enorm. Nå kjørte jeg den riktignok kun i Norge, foruten en gang i Sverige. Da vant vi. Gylden Balder hadde også alltid vinnersjanser. Det er jo slike hester man drømmer om helt fra man begynte å kjøre hest i ung alder. Det er mange som har kjørt hester i mange flere år enn meg, som aldri kommer bort i slike hester. Disse hestene gav meg nok også oppsitt bak flere hester. Jo mer man er i media og på tv, jo mer får man nok kjøre. Like etterpå fikk jeg kjøre Myr Faksen en god periode. Vi vant jo flere store løp sammen. Etter der igjen kom Smedheim Solan, dette var også en fantastisk tid. Får man blest rundt seg, så får man kjøre flere løp.

 

 "Man skal ikke se bort i fra at fremgangene med Yarrah Boko og Gylden Balder sørget for at jeg fikk kjøre Smedheim Solan", sier Kai Johansen (Foto:Eirik Stenhaug, NR)

 

Men de senere årene har du kjørt mindre løp og ikke vunnet like mye. Hva har skjedd? Kai Johansen er vel ikke blitt en dårligere kusk?

Alt i travet går opp og ned. Dette vet vi alle. Jeg har ikke kjørt slike «superhester» de senere årene. Så det henger jo sammen med at jeg heller ikke har blitt eksponert like mye. Jeg kjører ikke løp for noen stortrener lenger, mest for amatører. Hestemateriellet har ikke vært like bra. For all del, jeg skal ikke si at hestene er dårlige. Men man må kjøre disse hestene på en annen måte. Om man kjørte i 3 spor i en sving eller to med Yarrah Boko, så spilte det ikke noen rolle. Han vant likevel. Slike hester har jeg ikke kjørt de siste årene. Man må kjøre på rygger og mange ganger innvendig. I noen tilfeller får man åpning og vinner. Mange ganger man reise til Bjerke eller Biri med 5-6 hester uten vinnersjanser. Fasiten kan være at samtlige fikk premie og penger med hjem. Det kan i mange tilfeller være en større kuskeprestasjon enn å vinne med Yarrah Boko eller Gylden Balder.

 

  "Mange ganger man reise til Bjerke eller Biri med 5-6 hester uten vinnersjanser. Fasiten kan være at samtlige fikk premie og penger med hjem. Det kan i mange tilfeller være en større kuskeprestasjon enn å vinne med Yarrah Boko eller Gylden Balder", sier Kai. Her avbildet sammen med Gylden Balder (Foto:Eirik Stenhaug/NR)

 

Tror du valget om å bli trener har påvirket resultatene som kusk?

Det har det nok. Man blir ikke like tilgjengelig. Jeg har avstått fra å kjøre hester på f.eks. Jarlsberg for å kjøre to hester med premiesjanse. Det går ikke mange ganger. Da skal man kjøre hurtig eller gjøre en jobb med stallhestene. Jo mindre man kommer på travløp, jo mindre kjører man. Skal man hevde seg i toppen, må man reise mye på trav. Sånn er det bare. Det er ikke alltid lett når man skal drive en trenerstall. Vi har 12-14 hester på stallen. Og kunder som betaler for dette. Jeg drev jo som trener en gang tidligere også, men sluttet da for å være mer tilgjengelig.

Men har du vært inne på tanken om å ta opp kuskegjerningen for fullt igjen?

Jeg har tenkt tanken ja. Om jeg skal ta et halvår der jeg gir full gass og reiser på trav så mye jeg kan. For å se om jeg kommer opp på toppnivå. Men jeg begynner jo å bli eldre, jeg skal ikke si at jeg er gammel. Men man er kanskje ikke så sugen på reise rundt. Og man koser seg kanskje mer hjemme om kveldene. Men skal man være med på onsdager, storløpsdagene og V75. Så må man også stille opp på lunsj og kveldstrav. De årene jeg var helt i toppen, var jeg også alene. Jeg passet jo ungene, men fikk også mye hjelp av min mor.  Nå er jeg gift, og skal prøve å få ett familie liv ut av dette. Maria jobber 12-14 timer i stallen. Man får nok litt dårlig samvittighet om man lar henne stå igjen i stallen til seint på kveld, fordi man skal av sted på trav.

Målene til Kai Johansen fremover, hvordan ser de ut?

Nå er det å bli frisk som gjelder. Som sagt så er jeg inne på om jeg skal begynne å kjøre mye mer løp. Bli mer tilgjengelig som kusk. Jeg drømmer å få kjøre en skikkelig topphest. Men det er et kjør. Tenk deg kusker som Lars Anvar Kolle og Vidar Hop bruker 6-7 timer i bil, for å kjøre to løp. Jeg er ikke sikker på om markedet som lånekusk er like godt som det man opplevde før. Vi har unge gutter og jenter som er sultne som bare det. Og det er også riktig at vi har disse i travsporten. De er samtidig sugne og friske. Det er mindre løp å kjøre enn det var før. For noen år tilbake var det løp både på Biri og Jarlsberg en fredagskveld. Slik er det ikke lenger. Det er noen få som lever av å kjøre travløp. Men jeg tror dette blir vanskeligere med tiden. Det er så mange som kjører nå. Det blir mindre trenere. En del slutter, samtidig som de større trenerne, blir enda større i fremtiden tror jeg. De vil klare seg. Men de har jo valgt ut sine egne kusker. Og de bruker også sine egne. En kusk som Adrian Solberg Akselsen kjører jo mye av hestene på stallen til Frode Hamre. Og Magnus T. Gundersen er vel mer eller mindre førstekusk hos Geir V. Gundersen. Det er ikke like lett å komme inn hos en stor trener å få kjøre. Det var nok enklere noen år tilbake i tid.

Og hva tror du om travets fremtid?

Jeg synes det ser litt tøft ut. Det er selvfølgelig ting som er bra. Men spillet ser ut til å gå nedover, det er ikke bra. Lunsjtravet tror jeg heller ikke er bra for travet. Jeg så nylig på en proposisjon for kaldblodshester. Et var stengt på 132000 kr, et på 135000 kr, et annet på 175000 kr, og de siste på 230000 kr. Hvorfor kan man ikke samle dette til et tilleggsløp, slik at feltene blir fulle med 15 hester. Mulig det er mer vrient å spille i disse løpene. Men det er jo det vi trenger. Lunsjløp med 5-7 hester, der man som spiller kanskje får 500 kr igjen for å få V5èn, er ikke veien å gå. Jeg skjønner at folk vegrer seg for å spille da. Som trener går også mye av dagen på slike omganger. Man må av sted tidlig om dagen, og eventuelt trene/stelle hest utover kvelden. Man skal jo også ha folk i arbeid og betale dem for dette. Jeg tror ikke man kan styre alt med tall og prosenter. Jeg synes man kan ha mer dialog med de større trenerne for å lage løp. Vi kan klage på de som styrer. Men hvorfor drar dem ikke med seg de større aktørene, og går i dialog. Bare et informasjonsmøte, der man kan dra meg seg litt ideer. Det er ikke sikkert alle innspill kan brukes. Men om så noen av dem kan, så er man iallfall på rett vei. Jeg føler det stampes i samme vannpytten og at man ikke kommer seg videre. Vi kan ikke være enige om alt. Samtidig må man passe på hverdagstravet og amatørene. Om amatørene slutter, får heller ikke de større trenerne løp å starte i.

Følger du med på trav via tv skjermen?

Jeg begrenser det til onsdager og lørdager. Alt er jo snakk om en pris. Men sendingene som blir produsert i Sverige holder et helt annet nivå. Det synes mange ganger. Man hører aldri de svenske reporterne/programlederne er «stygge i kjeften». Det er ikke alltid slik i Norge, og det er trist. Noen er regelrett stygge mot amatører og amatørtrente hester. Dette er en uting. Det hører man aldri i Sverige. For egen del har jeg vært med så lenge, at jeg bryr meg ikke om hva som blir sagt om meg.  Man må blir mer profesjonelle på disse sendingene. Det er skummelt når folk sier at de gidder ikke å høre på negative kommentarer rundt hestene sine.

Hvem har imponert deg mest i trav Norge i år?

Det er lett å svare på. Geir Vegard Gundersen og hans team.

Og julen, hvordan skal du feire den?

Det blir hjemme i Norge. Maria er jo dansk. Så svigerforeldrene kommer til Norge. Danskene er jo And som julemiddag, så det blir dette som står på menyen.

 

 Herlige Myr Faksen hadde også Kai Johansen som fast makker en periode i karrieren (Foto:.Eirik Stenhaug/NR)

Vinnerbongen ønsker Kai Johansen lykke til på Bjerke i kveld. Og ikke minst i fremtiden. Vi håper Kai trykker til for fullt, og er med og setter farge på Norsk Travsport i årene som kommer. Kai er en toppkusk. Han har vist at han er blant de aller beste når det gjelder. Vi synes også han har vist evner til å tenke langsiktig for hestene sin del. Lykke til og god bedring!

Vinnerbongen tilbyr denne uken tips til fem baner for kun 399,- kroner og denne tipspakken begynner i dag på Bjerke og gjelder frem til og med søndagens V65 løp på Jarlsberg.

 

Vil du kjøpe denne tipspakken kan du gjøre det her: https://vinnerbongen.no/pakkekampanje/25

Våre eksperten lag finner dere her: https://vinnerbongen.no/eksperten